-
1 dele likt med
verb. go halves with -
2 dele skjebne med
verb. share the fate of -
3 dele
2дели́тьdéle i — раздели́ть на
déle om — распределя́ть
déle ud — раздава́ть
déle éns sýnspunkter — разделя́ть чьи-л. взгля́ды
* * *divide, go halves with, separate, share, split* * ** divide ( fx a screen divided the room; divide the profits (, the booty)),T split up ( fx the cost, the profit);( være fælles om) share ( fx money, a room; his feelings, interests, views);T split ( fx the cost);( vise deltagelse med) share in ( fx we all share in your sorrow);( uden objekt) share ( fx he must learn to share);[ dele i to lige dele] divide into two equal portions, halve;[ dele ind i] divide into ( fx sections); split up into ( fx three groups);[ dele lige] divide equally,( uden objekt) share and share alike;[ dele det lige over] divide it into two equal parts;[ dele med] share with ( fx you must share with your brother);[ dele noget med en] share something ( fx a room, one's dinner) with somebody;[ dele 20 med 4] divide 20 by 4;[ dele skæbne med] share the fate of;[ dele det mellem dem] divide it (, T: split it up) between (el. among) them, share it out among them,( om to) divide it between them;[ dele sin tid mellem arbejde og sport] divide one's time between work and sport;[ del og hersk] divide and rule;[ dele om] distribute, give out, hand out;[ dele op] divide; split up (i into, fx three groups);[ dele rundt] give round, hand round;[ dele sig] divide, separate, split (up);(i grene etc) branch out,( om vej, flod etc) fork;( fordele) share out ( fx the food, the money);(se også delt). -
4 dele
I -t, -rграница между земельными владениями, межевая линияII -te, -t1) делить (на части), распределять2) разделять (участь, судьбу, власть, радость, горе, мнение, опасения с кем-л. - med)dele noe med en — иметь долю (в чём-л.), владеть совместно (чем л.)
3) разделить, поделить (имущество, до од, прибыль с кем-л. - mellom)4) уст. рассудить (спор), вынести решениеdele av — отделить, разделить, перегородить (комнату, помещение)
dele mellom:
б) разделить, поделить (между кем-л)dele opp — подразделить, разбить (на части, участки, районы и т. д.)
dele ut — раздавать, распределять
dele seg — делиться, разветвляться
-
5 dele
vb.teilen;dele et tal med fem eine Zahl durch fünf teilen;dele regningen getrennt zahlen;dele ngt ud etw. verteilen;dele ngt etw. teilen -
6 dele
vb.teilen;dele et tal med fem eine Zahl durch fünf teilen;dele regningen getrennt zahlen;dele ngt ud etw. verteilen;dele ngt etw. teilen -
7 dele
разделениеделить, части (доли)* * *[de-lə] vb.-er[deb], -te [de'ldə], -t [deld] делить, делиться -
8 dele med
verb. share with -
9 dela med sig
verbum1. dele, dvs. give væk en del af nogetHun vil ikke give noget af chokoladen (evt. fra en æske) til os andre
-
10 dela med sig
verbum1. dele, dvs. give væk en del af nogetHun vil ikke give noget af chokoladen (evt. fra en æske) til os andre -
11 share
ʃeə 1. noun1) (one of the parts of something that is divided among several people etc: We all had a share of the cake; We each paid our share of the bill.) (an)del, part2) (the part played by a person in something done etc by several people etc: I had no share in the decision.) del, rolle3) (a fixed sum of money invested in a business company by a shareholder.) aksje, andel2. verb1) ((usually with among, between, with) to divide among a number of people: We shared the money between us.) dele2) (to have, use etc (something that another person has or uses); to allow someone to use (something one has or owns): The students share a sitting-room; The little boy hated sharing his toys.) dele, være felles3) ((sometimes with in) to have a share of with someone else: He wouldn't let her share the cost of the taxi.) dele, ta del i•- share and share alikeaksje--------partIsubst. \/ʃeə\/1) andel, del, lodd, part, porsjon• it needs a good share of impudence to...det behøves en god porsjon frekkhet for å...2) aksje, andelbare share aksje lydende på ihendehaverdo one's share gjøre sitt, trekke sin del av lassetfall to somebody's share falle i noens lodd bli noen til delget one's share få sin delgo shares dele likt, dele på utgiftene, spleise gjøre noe på lotthave a share in være medansvarlig i, gjøre et bidrag til få del ihold shares ha aksjerthe lion's share brorpartenregistered share aksje lydende på navntake an active share in delta aktivt iIIsubst. \/ʃeə\/plogskjærIIIverb \/ʃeə\/1) dele, ta del i, være delaktig i, ha felles2) dele, porsjonereshare and share alike dele broderlig, dele rettferdigshare in dele -
12 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
13 делиться
vb. dele* * *vr ipf1 ikke 1,2 pssgна + akkpfпо-, разделитьсяdele sig i ngt, fordele sig på ngtна + akkpfразделитьсяvære deleligt med ngt3 с + instrpfпо-, разделитьсяdele ell.skifte et bo (om to ell. flere pers)4 + instrс + instrpfпо- 1) dele ngt med ngnделиться с кем-н. куском хлеба dele sit brød med ngn; 2) delagtiggøre ngn i ngt, betro sig til ngn om ngt; udveksle ngt med ngn. -
14 room
ru:m ]( in compounds rum, ( American) ru:m)1) (one part of a house or building, usually used for a particular purpose: This house has six rooms; a bedroom; a dining-room.) rom, værelse2) (the space or area in which a person, thing etc is or could be put etc: The bed takes up a lot of room; There's no room for you in our car; We'll move the bookcase to make room for the television.) plass3) (a need or possibility (for something): There is room for improvement in his work.) rom, plass, mulighet•- - roomed- roomful
- rooms
- roomy
- room-matebo--------plass--------romIsubst. \/ruːm\/, \/rʊm\/1) rom, værelse2) (i flertall, rooms) leilighet, bopel3) plass, rom, volum4) ( overført) mulighet, anledning, grunndo up a room pusse opp et rom, gjøre i stand et værelsefind room for få plass tilfurnished rooms møblert leilighetlive in rooms leie rommake room gjøre plassmake room for gjøre plass tilnot enough room to swing a cat (in) eller no room to swing a cat (in) liten plass til å røre seg påplenty of room god plassroom and board kost og losjiroom for doubt rom for tvilset of rooms leilighettake up much\/a lot of room kreve\/ta stor plassthere's room for improvement det er mye som kan forbedresIIverb \/ruːm\/, \/rʊm\/ (spesielt amer.)1) leie (rom)2) dele rom med, dele hybel medroom together dele rom\/hybel, bo sammenroom with somebody dele rom\/hybel med noen leie rom\/hybel hos noen -
15 dela
verbum1. dele (i dele), fordele, skille ad3. dividere -
16 dela
verbum1. dele (i dele), fordele, skille ad3. dividere -
17 quarter
'kwo:tə 1. noun1) (one of four equal parts of something which together form the whole (amount) of the thing: There are four of us, so we'll cut the cake into quarters; It's (a) quarter past / (American) after four; In the first quarter of the year his firm made a profit; The shop is about a quarter of a mile away; an hour and a quarter; two and a quarter hours.) fjerde-/firedel, kvart, kvarter2) (in the United States and Canada, (a coin worth) twenty-five cents, the fourth part of a dollar.) kvartdollar, 25 cent3) (a district or part of a town especially where a particular group of people live: He lives in the Polish quarter of the town.) bydel, kvarter, strøk4) (a direction: People were coming at me from all quarters.) retning, kant, hold, hjørne5) (mercy shown to an enemy.) nåde, grid6) (the leg of a usually large animal, or a joint of meat which includes a leg: a quarter of beef; a bull's hindquarters.) kvart (bakpart av) gris/okse, osv.7) (the shape of the moon at the end of the first and third weeks of its cycle; the first or fourth week of the cycle itself.) måne i ny eller ne8) (one of four equal periods of play in some games.) omgang9) (a period of study at a college etc usually 10 to 12 weeks in length.) termin2. verb1) (to cut into four equal parts: We'll quarter the cake and then we'll all have an equal share.) dele i fire2) (to divide by four: If we each do the work at the same time, we could quarter the time it would take to finish the job.) dele på/med fire3) (to give (especially a soldier) somewhere to stay: The soldiers were quartered all over the town.) innkvartere•3. adverb(once every three months: We pay our electricity bill quarterly.) hvert kvartal4. noun(a magazine etc which is published once every three months.) kvartalstidsskrift- quarters- quarter-deck
- quarter-final
- quarter-finalist
- quartermaster
- at close quartersfjerdedel--------kvarter--------strøkIsubst. \/ˈkwɔːtə\/1) fjerdedel, en kvart2) ( tid) kvarter, kvartal, termin3) ( sted) kvarter, kvartal, bydel4) forklaring: rommål for tørrvarer som tilsvarer 8 bushels forklaring: (290,9 l)5) forklaring: britisk vektmål som tilsvarer 1\/4 hundredweight forklaring: eller 28 poundsforklaring: (britisk) eller 25 pounds forklaring: (amer.)6) (amer.) 25 cent7) ( av slaktet dyr) fjerding8) ( astronomi) kvarter, månefase9) ( også overført) side, kant, hold10) verdenshjørne, kompassretning12) ( spesielt militærvesen) nåde14) (amer., fotball, basketball) omgangat close quarters på nært holdby the quarter kvartalsvisin all quarters eller in every quarter på alle hold, overaltnot a quarter as ikke på langt næra quarter of en kvart, en fjerdedelsa quarter past\/to eller (a) quarter after\/of kvart over\/påtake up one's quarters with slå seg ned hostake up one's quarters\/abode\/lodgings slå seg ned\/til, innkvartere seg, flytte inn ( sjøfart) stille seg på postIIverb \/ˈkwɔːtə\/1) dele i fire deler2) ( militærvesen) innkvartere, forlegge3) være innkvartert, bli innkvartert4) ta inn, innkvartere seg5) ( historisk) partere6) ( heraldikk) kvadrere, firedele7) ( heraldikk) anbringe\/bære i kvadrert skjold8) ( om jakthund) gjennomsøke9) ( sjøfart) seile for låringsvind, seile med vinden på låringen, sløre10) virre hit og ditgive no quarter ikke vise nådequarter somebody on dytte noen over på -
18 chum
(a close friend: a school chum.) kamerat, kompiskamerat--------kompisIsubst. \/tʃʌm\/( hverdagslig) kamerat, kompis, (god) vennnew chum (spesielt austr.) nykomling, grønnskollingIIverb \/tʃʌm\/1) være venner med2) ( skotsk) følge3) dele romchum in (with) dele (rom) medchum up (with) bli god venn (med), komme på vennskapelig fot med -
19 на
præp. for, i, i, med, på, til, til, ved* * *Ipræpm akk1 от retningen: (hen, ind, ned, om, op, over, ud) på; til; mod; iвыйти на улицу gå udenfor; gå ud på gadenлечь на диван lægge sig (hen, ned etc.) på sofaenуехать на Урал tage til Ural, tage op i Ural2 om for; per; til; ell. udelades ved overs.на следующий день den følgende dag, næste dagна утро om morgenen, næste morgenположение на сегодняшний день situationen ell. status per dags dato3 ved sammenligning, mål med; ell. udelades (hyppigst) ved overs.возрасти на 40°7C - oe stige med 40°7C4 om formålet til; for; på; ell. udelades ved overs.испытать на прочность afprøve for holdbarhed, styrketesteна всякий случай for alle eventualiteters ell. tilfældes skyld, for en sikkerheds skyldна его счастье til alt held for ham, til hans (store) heldпригласить на обед byde på middag, invitere til middag5 om kvantiteten for6 vetf regning, deling i; med7 om måden på; til; udelades ved overs.верить кому-н. на слово tro ngn på ordetвзять что-н. на память tage ngt til mindeдействовать кому-н. на нервы gå ngn på nerverneна голодный желудок på fastende hjerte, på en tom maveопереться на что-н. støtte sig til ngtхромать на одну ногу - halte på det ene ben.IIpræpm præp1 om stedet: (henne, inde, nede, omme, oppe, ovre, ude) på; i; ved; tilдол* на улице Герцена et hus i Herzengadeна 25-ом километре 25 km. ude (ad...-vejen), ved 25 km-stenenна 70-оы минуте матча i kampens 70. minutна (этих) днях 1) en af dagene, 2) fornylig3 om måden i; forна всём скаку i fuld galop, for fuldt drøn4 om transportmidlet medехать на поезде rejse med tog, tage toget5 om tilvirkningen i; med; ell. udelades ved overs.жарить на масле stege i olie ell. smørразвести на воде opløse, opslemme, udrøre i vand6 om musikinstrumentet på7 visse udtryk påдыра на дыре hul på hul.IIIнате her! værsgo! der kan man bare se! tak skal du have!на тебе! værsgo!IV partf eksкакой ни на есть en hvilken som helst. -
20 wall
wo:l 1. noun1) (something built of stone, brick, plaster, wood etc and used to separate off or enclose something: There's a wall at the bottom of the garden: The Great Wall of China; a garden wall.) mur, vegg, voll2) (any of the sides of a building or room: One wall of the room is yellow - the rest are white.) vegg2. verb((often with in) to enclose (something) with a wall: We've walled in the playground to prevent the children getting out.) lage mur rundt, gjerde inn- walled- - walled
- wallpaper 3. verb(to put such paper on: I have wallpapered the front room.) tapetsere- have one's back to the wall
- up the wallmur--------vegg--------vollIsubst. \/wɔːl\/( også overført) vegg, murbang one's head against a (stone) wall ( overført) renne hodet mot veggenbetween you and me and the wall i all fortrolighetclimb the walls ( overført) gå på veggencome up against a (stone) wall kjøre seg helt fastdrive someone up the wall ( overført) tvinge noen i kne, presse noen ( slang) drive noen til vanvidd, gjøre noen galgo over the wall ( slang) rømme fra fengseletgo to the wall ( overført) dra det korteste strået, bukke under, lide nederlag ( om forretning) gå konkurs, gå under bli satt til side, bli glemt ( overført) gå til verdens ende, gjøre alt gi ettergo up the wall ( slang) bli fra seg, bli (aldeles) villhave one's back to the wall ( overført) være trengt opp i et hjørne, stå med ryggen mot veggenhave the wall gå nærmest veggen (på fortauet)( overført) ha fortrinnhave the wall of ha fortrinnet fremforhit the wall ( spesielt sport) møte veggenoff the wall (spesielt amer., slang) eksentrisk, uvanlig hissigsee through a brick wall ( hverdagslig) gjennomskuetalk to a brick wall ( overført) snakke til veggenup against the wall opp mot muren (for å bli henrettet) ( overført) opp mot veggen (i en desperat situasjon)walls have ears veggene har ørerIIverb \/wɔːl\/1) omgi (seg) med mur, bygge mur rundt, gjerde inn (også overført)2) mure igjen, mure inn, sperre inn3) avgrense, kante4) ( også wall off) dele av med vegg, atskille (også overført), avskjære5) kle (vegger)wall about omgi med mur, bygge mur rundtwall in omgi med mur, bygge mur rundt, omkransewall round omgi med mur, bygge mur rundtwall up mure igjen, mure inn, sperre inn
См. также в других словарях:
zaspájkati — am dov. (ȃ) teh. zadelati, zaliti s spajko: zaspajkati luknjo / zaspajkati dele cevi med seboj spojiti s spajko … Slovar slovenskega knjižnega jezika
Jyske Lov — Med Lov skal Land Bygges... sådan begynder fortalen til Jyske Lov der er udstedt af kong Valdemar 2. Sejr i 1241. Det er den første officielle lov i landet, gældende for Fyn og Jylland til Ejderen. På trods af navnet er den givet på et møde for… … Danske encyklopædi
§ 5. Accenttegn (accent aigu) — Man kan bruge accenttegn (´ = accent aigu) for at forebygge misforståelser eller fejllæsninger. Accenttegn kan bruges over både små og store bogstaver. Med accenten viser man at en stavelse udtales med stærkt tryk (jf. dog punkt 5 nedenfor).… … Dansk ordbog
§ 15. Almindelige retningslinjer — Orddeling ved linjeskift markeres ved hjælp af en bindestreg (jf. § 57. Bindestreg) sidst på linjen. Ved orddeling i forbindelse med apostrof eller skråstreg deles der efter apostroffen eller skråstregen, jf. § 6. Apostrof.7 og § 60. Skråstreg.6 … Dansk ordbog
Grammatik des Lateinischen — Die lateinische Sprache lässt sich dem italischen Zweig des Indogermanischen zuordnen und ihre Grammatik zeigt viele Ähnlichkeiten mit modernen und historischen Sprachen dieser Familie. Sie ist darüber hinaus die Grundlage der romanischen… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Deklinationen — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Grammatik — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
O-Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Participium Perfectum Passivum — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
U-Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
